Vakker høstkveld med rævspark og foppal

”Graven”, ”Bingen” eller ”Dødens bolig” eller hva den nå heter, viste seg fra sin aller beste side denne kalde mandagskvelden. De som så for seg en aften med damskvett, hawai-fotball og tilfeldigheter ble skuffet. I stedet ble det en kveld til ære for fintspillende ungdom. Undertegnede har vært på skandaløst få treninger dette året, men ble likevel (eller kanskje nettopp derfor) bedt om å referere fra kveldens trening. Så hvilke tanker sitter man igjen med etter tre kamper til 15, ett (eller rettere sagt syv) rævspark i omegnet til Arnes bakende og ikke minst et gyselig spennende første-velger-andre-velger-valg?
Det første først: De oppmøtte var Arne, Bjarte, Anders, Andreas, Vegard, Erlend, Terje og Hans Olav. Ingen innbyttere og full rulle hele kvelden. Som tidligere nevnt var det de finslepne ballkunstnerne som kunne dra nytte av dagens baneforhold. Kanskje var det nettopp derfor Brudgommen (Hans Olav) stakk av med seieren i alle sine tre kamper. Undertegnede var så heldig å være på lag med denne kløpperen av en organisator hele kvelden, og det var ikke rent få andreballer vårt lag kapret til seg ettersom kampene skred frem. For å snakke i førsteperson flertall: Vårt lag – bestående av meg, Brudgommen, Andreas og Vegard tok en solid ledelse tidlig i den første kampen etter at Vegard hadde tegnet seg på scoringslisten uforskammet mange ganger. Etter en stund gikk luften ut av ballongen, og Erlend, Arne, Bjarte og Anders dominerte en periode, slik at det til slutt ikke var helt uspennende hvem som ville stikke av med seieren. Da scoret Andreas ett forunderlig mål som skulle vise seg å bli avgjørende. Loddefjord-karen dempet et langt fremspill og brukte det han hadde for å skjerme ballen over streken. Noen mumlet om obstruksjon, men det var egentlig ingen tvil. Seieren var i boks.
Tillat meg å spole rakst frem til det som kunne vært kveldens høydepunkt. Jeg må innrømme at det er uklart for meg hva som var grunnen til at Arne måtte stå med ræven i sky og ta i mot rævspark fra syv rævspark-kåte gutter - men gøy var det. Bare synd kun to baller traff mannen og ingen av dem ræven. De øvrige sparkene hadde perfekt høyde, men strøk like til side for Arne-gutten som dermed kunne gå hjem uten ræven i fatle.
La meg oppsummere: En strålende høstkveld med kjekk fotballspillende ungdom, en rekke fikse detaljer, flotte mål, og noen nesten-perfekte rævspark mot kveldens utvalgte offer. Etter å ha uteblitt fra historisk mange treninger de siste månedene ser jeg ikke lenger noen grunn til å holde meg hjemme på mandagskveldene i tiden fremover

-TERJE-